Kobalamin, vitamin B12

Denne artikkelen hører til artikkelserien om næringsstoffene.

Det siste av de åtte B-vitaminene er kobalamin, mest kjent som vitamin B12. B-vitaminene er vannløselige, så vi er avhengig av et kontinuerlig inntak av disse for å opprettholde god helse. Disse vitaminene er i stor grad involvert i kroppens energimetabolisme, som kofaktorer til viktige enzymer.
Navnet kobalamin kommer fra at vitaminet inneholder et kobolt-atom, som er sentralt i en struktur kalt corrin-ringen, og ulike forbindelser kan binde til denne. B12 finnes i kroppen i to hovedformer: metylkobalamin og adenosylkobalamin.
B12 er på mange måter et spesielt vitamin. For det første finnes vitaminet bare i animalske matvarer, i motsetning til de andre B-vitaminene som finnes i alle typer mat. Dette er et problem for vegetarianere/veganere. Opptaksmekanismen skiller seg også vesentlig fra de andre vitaminene, noe som blant annet er et stort problem for folk som har gjennomgått fedmekirurgi.

Opptak

Opptaket av B12 er som sagt spesielt, sammenlignet med de andre B-vitaminene, og består av flere steg.
I maten er B12 forbundet med proteiner, så proteinfordøyelsen er viktig i B12-opptaket. Pepsin produsert i magesekkens hovedceller, frigjør vitaminet. Parietalcellene i magesekken produserer et glykoprotein, intrinsic factor, IF. Dette glykoproteinet binder spesifikt til B12, og er helt sentralt i opptaket av vitaminet.
I magesekken er B12 bundet til et glykoprotein som heter haptocorrin som dannes i spyttet, men helt øverst i tarmen brytes dette proteinet ned, og B12 binder i stedet til IF, som frakter det nedover i tynntarmen. Helt nederst i tynntarmen (ileum) finner vi en IF-reseptor som heter cubam. Denne sørger for at IF-B12-komplekset tas opp i tarmcellene.

Inne i tarmcellene binder kobalaminet til ulike molekyler. Disse forbindelsene kan binde til to ulike transportproteiner, transkobalamin (TC) og haptocorrin (HC). Den delen som er bundet til HC kan lagres i leveren, men kan ikke leveres til målcellene. For å kunne brukes i målcellen må kobalaminet værebundet til TC.
Når TC-kobalamin tas opp i målcellene via en TC-reseptor, så kan det skje to ting. Enten kan kobalaminet få koblet på en metylgruppe, og metylkobalamin fraktes til enzymet metionin syntase for å virke som kofaktor. Alternativt kan kobalaminet fraktes inn i mitokondriet, få koblet på en adenosylgruppe. Adenosylkobalamin fungerer der som kofaktor for metylmalonyl-CoA mutase.

Funksjoner

B12 har to kjente funksjoner.

Metylkobalamin er kofaktor for enzymet metionin syntase, som er sentral i remetyleringen av homocystein, og dermed reduserer nivåene av homocystein i blodet. Denne prosessen er også avhengig av vitaminene B6 og folat.

Adenosylkobalamin er kofaktor for enzymet malonyl-koenzym A mutase, som er viktig i metabolismen av de forgreinede aminosyrene (BCAA), fettsyrer med oddetall karbonmolekyler og kolesterol.

Behov og anbefalinger

Behovet for B12 avhenger av alder, og evnen til å ta opp vitaminet i tarmen.
De norske anbefalingene er i området 2µg/dag, og litt høyere for ammende. Dette tilsvarer mengden i ca 100g egg eller 100-200g kjøtt/fisk.

Mangeltilstander

Vi skiller daglig ut ca 1µg B12, noe som tilsvarer ca 0,1% av lagrene våre for dette vitaminet og tømming av lagrene tar derfor flere år. B12-mangel skyldes svært sjelden for lavt inntak av vitaminet. Årsaker til mangel kan være langvarig utelukkelse av animalske matvarer (vegetarianere/veganere), malabsorbsjonstilstander eller genetiske feil som rammer et av trinnene i den komplekse metabolismen.
En annen ting som er verdt å ha i bakhodet er at ca 70% av det sirkulerende kobalaminet er bundet til HC, og er dermed utilgjengelig for cellene. Av denne grunn kan de målte nivåene være bortimot normale, selv om man har en funksjonell mangel.
Fedmekirurgi, der deler av magesekken/tynntarmen kobles ut, reduserer produksjonen av IF, og dermed reduseres opptaket av B12. Alle som er fedmeoperert må få B12 tilført via sprøyter.
Mangel av B12 gir utslag i redusert aktivitet av de to B12-avhengige enzymene nevnt over. Mangel på aktivitet av metylmalonyl-CoA mutase fører til en opphopning av sure metabolitter, og den påfølgende acidosen kan gi encefalopati som mange dør av. De overlevende kan oppleve konsekvenser som vekstmangel, kronisk nyresykdom, nevrologiske problemer og osteopeni. Mangel på aktivitet i metionin syntase gir en opphopning av homocystein og reduserte nivåer av metionin. Dette gir konsekvenser som utviklingsproblemer, mental retardasjon, tidlig hjertesykdom og megaloblastisk anemi (redusert oksygentransport i blod).
Pernisiøs anemi er en autoimmun sykdom som rammer parietalcellene i magesekken. Dette gjør at vi ikke får produsert IF, og uten IF får vi ikke absorbert B12. Dette kan behandles ved å tilføre IF utenfra.